Statens energiparadoks

26. juni 2007 kunngjorde daværende Statoil at canadiske myndigheter hadde godkjent deres kjøp av North American Oil Sands Corporation. Selskapet opererer i Alberta-provinsen, der 95 prosent av Canadas oljesandreserver ligger. Transaksjonen har en verdi tilsvarende 12 milliarder norske kroner, og er en milepæl for oljeselskapet. For miljøbevegelsen er det derimot et stort tilbakeslag. Utvinning av oljesand har betydelig negative miljøkonsekvenser, og blir på det sterkeste frarådet av
FNs klimapanel. Det finnes ikke noen mer forurensende form for oljeutvinning det som kommer fra oljesand.

Av: Partner Lars-Henrik Q. Røren (8.11.2007)

Oljesand, også kjent som tjæresand, er forenklet sagt en kompakt masse som enten må bli gravd opp i dagbrudd eller bli gjort «flytende» ved oppvarming dersom forekomstene ligger dypt. StatoilHydro sine oljesandressurser vil måtte utvinnes på den sistnevnte måten. Dette krever svært mye energi, ettersom utvinningsprosessen krever store mengder damp som ledes ned i reservoaret for å gjøre oljesanden flytende nok til å tas opp. For å produsere damp, må StatoilHydro kjøpe store mengder gass fra canadiske forurensende gasskraftverk. Gassen brukes som energikilde til en fordampningsprosess av ferskvann.

Hele prosessen krever 3 enheter ferskvann pr. produserte enhet olje.  Det er enkelt å forstå at det vil brukes voldsomme mengder ferskvann i forbindelse med denne form for oljeutvinning.  I seg selv en relevant problemstilling. StatoilHydro har ikke planlagt for noen rensing av gassen de bruker. Hovedgrunnen til dette er at det ikke er noe krav til CO2 rensing fra canadiske myndigheter og StatoilHydro har valgt å utnytte dette. Etter opptak fra undergrunnen må oljen oppgraderes til brukbar olje. Beregninger gjort av miljøorganisasjonen Zero viser at dersom StatoilHydro tar opp alle de antatt utvinnbare reservene de har tilgang til i Canada, så tilsvarer det Norges CO2-utslipp over fire år. Det antas at hele prosessen, fra ressurs til produkt, forurenser seks til sju ganger mer enn utvinning av olje fra Nordsjøen.

StatoilHydro vil i løpet av neste tiår øke sin produksjon av oljesand fra 10.000 fat pr. dag til 200.000 fat pr. dag. Våre estimater viser at StatoilHydro kommer til å investere 100 milliarder norske kroner i canadisk oljesand, alt for å øke egne oljereserver. StatoilHydros jobb er å tjene penger for sine aksjonærer. Vi er likevel langt fra overbevist om at dette prosjektet er lønnsomt for aksjonærene, de omfattende miljøskadene tatt i betraktning.

Argumentet om at andre vil investere i oljesand om ikke vi gjør det, er ikke holdbart. Finansdepartementet legger restriksjoner på Pensjonsfondet for hvilke selskaper fondet ikke skal investere i, deriblant våpen- og tobakksindustrien. Begge er lovlige produkter, men politikerne har bestemt at vi ikke skal støtte denne typen industri. Tobakk øker sjansen for kreft. Oljesand ødelegger planeten vår, og vil ødelegge livskvaliteten for mange i årene som kommer. Så hva er forskjellen? Er det viktigere å beskytte mennesker mot røyking enn mot luftforurensning og dramatiske klimaendringer? Den største forskjellen er, så langt vi kan se, at klimaet vil smerte mer, pengemessig.

Det som er sikkert, er at verden stiller økte krav til energitilgang, samtidig som miljøproblemene eskalerer. Bedriftene må tilfredsstille markedet, aksjonærene og sine ansatte. Men, de må også etterfølge strengere miljøkrav. Det er heldigvis få som er uenige i at CO2-utslippene må reduseres, og vi er sikre på at kombinasjonen energi- og miljøpolitikk, miljøutfordringer og finansmarked vil gå hånd i hånd i årene som kommer. Vi, som finansielle rådgivere og mellommenn, finner sammenhengen mellom ovennevnte faktorer forlokkende og absolutt nødvendige.

Aksjonærer i selskaper, som bl.a. involverer seg i utvinning av oljesand, må forventes å vektlegge «miljøkostnader» i stadig større grad. Kostnader er ikke bare kroner og øre. Det hører til fortiden å tenke sånn. Framover vil det koste å drive sterkt forurensende virksomhet, hvilket det blir selskapenes og dets aksjonærers ansvar å gjøre opp for. Vi kan forvente at stadig flere finansielle aktører vil finne oljesand involvering lite attraktivt og dermed avstå fra denne typen aksjeinvesteringer. Dette vil påvirke verdiutviklingen for involverte selskaper negativt. Sånn sett er
sammenhengen mellom miljøforringelse og utviklingen i eierverdier svært relevant og åpenbar.

Skriv ut artikkel \\\

Aktuelle artikler

MiFID

Verdipapirforetaket Sissener AS har konsesjon til å utøve aktiv forvaltning, ordreformidling og finansiell investeringsrådgivning. Dette innebærer blant annet at Sissener AS er underlagt MIFID-direktivet, som er inkorporert i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter.

 

Samarbeidspartnere

For å sikre betryggende kontroll og kvalitetssikring har Sissener AS valgt å benytte eksterne leverandører til deler av driften og til tjenester som ikke hører til virksomheten. Våre samarbeidspartnere er alle blant de ledende innen sine områder.

Aktuelle linker