Staten er en dårlig eier

Nye arbeidsplasser og verdier skapes av kompetente, erfarne eiere. Staten er ikke det. Den prioriterer bevaring, ikke omstilling og utvikling. Det er høyst uklart hva staten egentlig vil som eier og hvordan eierskapet skal utøves.

Av: Partner Kjell-Magne Rystad (13.05.2009)

 

I Eierskapsmeldingen som Regjeringen la frem i desember 2006 heter det at "Hovedformålet med statens eierskap er å bidra til selskapenes langsiktige verdiskaping og industrielle utvikling".

Ved første øyekast ser denne målsetningen i Eierskapsmeldingen tilforlatelig ut. Den reiser imidlertid spørsmål som ikke er godt diskutert hverken i Eierskapsmeldingen eller som på andre måter er uttrykt i regjeringens politikk: Hva er det staten kan tilføre som de private aktørene eventuelt ikke kan tilføre? Er det slik at private aktører ikke er interessert i langsiktig verdiskaping eller mangler evne til å tenke langsiktig?


Langsiktig verdiskaping og industriutvikling 

Det er velkjent sosialistisk retorikk at private kapitalister kun er opptatt av kortsiktig profitt og at de tilraner seg denne på alle andres bekostning. Mange uttalelser fra de rødgrønne partiene, ikke minst i forbindelse med vårens landsmøter, kan tyde på at det er denne ideologiske motivasjonen som reelt ligger bak eierskapspolitikken.

Finnes det egentlig noen gode eksempler på at staten har bidratt til vellykket industriutvikling gjennom eierskap?

Jeg ser ingen. I Norge blir ofte Statoil trukket frem som et selskap som har stått for både verdiskaping og industriutvikling. Det er vanskelig å se at det statlige eierskapet har bidratt til dette. Verdiskaping og industriutvikling foregikk også i det private Saga Petroleum og halvstatlige Norsk Hydro. Statoil kom alltid svært godt ut av konsesjonsrundene, i alle fall før Norge kom med i EØS.

Når vi tar bort virkningen av høy oljepris og gunstige konsesjonstildelinger, hva står da igjen? Dårlig prosjektstyring og milliardoverskridelser har vært forbundet med selskapet. Selskapet har også investert i prosjekter som er miljømessig svært betenkelige, slik som oljesand i Canada.

Hva så med statens langsiktighet? Når eierskap blir politikk, vil politiske prosesser også styre eierskapet. Politikere er opptatt av meningsmålinger og valgresultater. Da kommer lett både verdiskapingen og langsiktigheten i annen rekke.


Kompetanse

Hvilken kompetanse har så staten å tilføre? Den pågående Aker-skandalen demonstrerer med all tydelighet at det er svært lite. Vi har vært vitne til et elendig håndverk ved kjøp og avtaleinngåelser og en skrikende mangel på forretningskompetanse.

Det statlige eierskapet blir forvaltet av en liten avdeling i Nærings- og Handelsdepartementet. Her ligger ansvaret for oppfølging av verdier for mange hundre milliarder kroner. Har de den rette kompetansen og erfaringen for å utøve godt eierskap?

Store private eiere har oftest lang operativ erfaring fra virksomhetene. De har også ofte bygd opp selskapene selv. Dette er ikke noe man er utlært i ved å ha studert på handelshøyskolen eller jobbet mange år i et departement. Mennesker med eiererfaring og operativ erfaring på toppnivå i næringslivet, tar seg svært sjelden jobb i et departement. Til det er lønnsbetingelsene altfor dårlige. Kompetansemessig kommer derfor staten til kort som eier.


Nyskaping eller bevaring

Bevaring av arbeidsplasser i Norge blir fremført som en viktig grunn for statlig eierskap. Hva er det som faktisk oppnås med dette?

På lengre sikt kan arbeidsplasser i norsk industri bare opprettholdes dersom virksomheten er lønnsom. For å opprettholde lønnsomhet må industrien være konkurransedyktig og nyskapende. Dette er ikke mulig uten at det kontinuerlig foregår omstilling og utvikling ved å ta i bruk ny teknologi, tilpasse kostnadene, effektivisere gjennom nye arbeidsmåter osv.

Et sentralt spørsmål er om statlig eierskap fremmer nødvendig omstilling og utvikling. Jeg mener bestemt nei. Grunnen til det er motivet som gis for eierskapet, nemlig bevaring av arbeidsplasser. Dette vil nødvendigvis legge hovedfokuset på bevaring av det bestående fremfor omstilling. Omstilling, for eksempel gjennom innføring av ny teknologi som reduserer behovet for arbeidskraft, vil bli motarbeidet. Dette kan kanskje bevare noen arbeidsplasser på kort sikt, men på lengre sikt er resultatet redusert konkurranseevne og lønnsomhet for selskapene. Det vil gi færre arbeidsplasser.

Statens viktigste bidrag for å skape arbeidsplasser og verdier er en dynamisk og fleksibel holdning til næringslivets rammebetingelser sammen med en sterk satsing på utdannelse.

 

Skriv ut artikkel \\\

Aktuelle artikler

MiFID

Verdipapirforetaket Sissener AS har konsesjon til å utøve aktiv forvaltning, ordreformidling og finansiell investeringsrådgivning. Dette innebærer blant annet at Sissener AS er underlagt MIFID-direktivet, som er inkorporert i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter.

 

Samarbeidspartnere

For å sikre betryggende kontroll og kvalitetssikring har Sissener AS valgt å benytte eksterne leverandører til deler av driften og til tjenester som ikke hører til virksomheten. Våre samarbeidspartnere er alle blant de ledende innen sine områder.

Aktuelle linker